Du har serumene. Maskene. Duftlysene. Du har til og med satt av tiden.
Men hver kveld gjør du alt sammen under det samme kalde, kliniske taklyset, et lys som hører hjemme på legekontoret, ikke på badet ditt.
Det flate, skarpe lyset er ikke bare stygt. Det holder nervesystemet i alarmberedskap når kroppen prøver å roe seg ned. Og de 20 minuttene som skulle vært dagens mest avslappende, føles fortsatt mest som … nok et gjøremål.
Du har merket det. Du har bare ikke visst hva du skulle gjøre med det.
Helt til nå.